Til forsiden
Du er her: Skip Navigation LinksNorges Cykleforbund > Nyheter > Arkiv "Nyheter fra Landevei"
 

 Antidoping Norge: Er sykkelsporten dårligst i klassen? 

13.02.2012 00:00  Utskriftsvennlig visning
Tips en venn Per Erik Mæhlum 

 

Igjen har sykkelsporten og doping blitt et tema, og igjen pekes sporten på som ”verst i klassen”. Det er langt på vei forståelig, men når det kommer til antidopingarbeid er sykkelsporten i dag blant de bedre.

Det er dessverre ikke slik at antall dopingsaker i en idrett eller en nasjon nødvendigvis gir en riktig pekepinn på hvor mange som doper seg. For å avsløre sofistikert doping kreves det et sofistikert testprogram, som igjen krever vilje og midler til å drifte et effektivt testprogram fra den aktuelle idrett eller nasjon.

Når det gjelder Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), er det vår klare oppfatning at de fortjener ros for antidopingarbeidet de har drevet de siste årene. Fra å bli anklagd for ikke å ta kampen mot doping alvorlig for kun få år siden, er det vårt inntrykk at UCI siden 2007 har utviklet seg til å bli blant de fremste internasjonale særforbundene i kampen mot doping.

Kampen er ikke vunnet på noen som helst måte, men det har utvilsomt blitt atskillig vanskeligere å jukse i sykkelsporten. Dette har resultert i mange positive prøver. At UCI nå igjen utestenger en Tour de France-vinner, viser vilje til å gjøre noe med dopingproblematikken som bør anerkjennes.

Sammen med Antidoping Norge var UCI tidlig ute med å etablere et blodprofilprogram. Dette har ført til et mer målrettet testprogram i sykkelsporten og at utøvere har blitt dømt for brudd på dopingbestemmelsene på bakgrunn av unormale blodprofiler. Som et av få internasjonale særforbund stiller UCI også krav om at alle topputøvere gjennomgår et grunnleggende antidopingprogram, det norskutviklede Real Winner/Ren Utøver. Slik endres også holdninger.

Antidoping Norge har en testavtale med UCI. Slike avtaler på tvers av organisasjoner utvikler antidopingarbeidet og beskytter de rene utøverne.

I forrige uke var det blant annet saken mot Alberto Contador som brakte dopingtemaet på banen. Saken hans har nå blitt prøvd for to rettsinstanser. Den siste, Court of Arbitration for Sport, er en uavhengig internasjonal ankeinstans der også saken mot Erik Tysse ble behandlet i fjor. Det er en vesentlig del av sikkerheten til utøverne, også de som skal konkurrere mot Contador at det finnes en slik uavhengig internasjonal ankeinstans.

Enkelte internasjonale særforbund som sykkel delegerer dopingsaker til nasjonale særforbund. Antidoping Norge synes dette er en praksis som bør endres. Når nasjonale særforbund selv skal behandle dopingsaker fra egne utøvere, kan det oppstå tvil om hvorvidt særforbundet  har handlet uavhengig av de involverte. 
 

Også i Contador-saken har denne tvilen vært gjenstand for debatt. WADA åpner nå for innspill til endring av det internasjonale regelverket. Uavhengige domsinstanser uten knytninger til nasjonale særforbund er et viktig tema for Antidoping Norge i denne sammenheng.   

Selv om sykkelsporten trolig er renere enn på mange år, vil det helt sikkert dukke opp dopingsaker i både sykkel og andre idretter fremover. Dette er også et tegn på at antidopingarbeidet i sykkelsporten fungerer stadig bedre, men det vil dessverre alltid være noen som ser etter muligheter for å lure systemet.


Anders Solheim
Daglig leder
Antidoping Norge

 

© 2009 Sykling.no All rights reserved Norges Cykleforbund
Postadresse: PB 170, 1309 Rud | Besøksadresse: Hamang Terrasse 55, 1336 Sandvika
Tel: +47 67 80 49 20 | Fax: +47 67 80 49 21 | E-post: info@sykling.no