Derfor blir det en solid nedtur når vi ryker så det synger av TT. OL som har vært målet i 4 år kan vi glemme, det er tungt å erkjenne at vi har mislykkes med vårt viktigste mål. Jeg kan godt bruke noen linjer på å bortforklare dette, men finner det ikke formålstjenlig. Det handler om å ta ansvar og erkjenne at vi bare var for dårlige akkurat på fredag, når vi skulle være gode. Ingenting på treningen i forkant ga indikasjoner på at vi skulle prestere svakt. Det er det store problemet her.
Mulig vi ikke har gjort jobben - mulig vi ikke er bedre enn det vi viser i dag, og mulig jeg har tatt feil av oss og vårt nivå. Jeg vet jeg ikke har det, det er kun 9 måneder siden vi hadde en verdensmester i TT, som ikke er blitt dårligere, men faktisk bedre på de 9 månedene. Men det vil seg ikke helt - vi får ikke ut potensialet, og
mulig det er min feil - mulig jeg ikke greier å trykke på de riktige knappene. Der må vi diskutere og evaluere etterhvert før vi staker ut ny kurs og legger nye planer for framtiden. En ting er sikkert - det er ikke lurt å ta den runden for nært opptil mesterskapet.
Nå er det følelser som styrer oss, skuffelsen trykker oss ned og alt blir helt bånn. Det er viktig å gi det litt tid, skulle vi ta avgjørelser i dag, i ly av det sviende nederlaget vi hadde i VM, ville vi alle lagt opp på direkten - og sagt nok er nok. Det er ikke sikkert det er lurt, smart og veloverveid. Vi må bruke litt tid på å fordøye
skuffelsen - så må vi se på hva vi gjør.
I dag er vi veldig skuffet, vi er langt nede, så langt vi har vært - vi er helt i kjelleren. Hvordan skal vi komme opp - i dag ser vi ingen snarlig vei - men det er ikke mer enn 2 uker siden Sebbi gruste de fleste av de som er fra Europa. Sånn er gamet, men på fredag var vi svake, på en dag vi skulle virkelig gjøre det.
Mulig det er her problemet ligger, mye press. Press må vi takle, det er en del av
toppidretten - en viktig del, og. Vi taklet det ikke på fredag - åpenbart. Dette er klassisk idrettspsykologi, vi har tankene for langt foran tiden, vi tenker for mye på OL, har snakket om dette mange ganger det siste året. Vi greier ikke å jobbe i "nuet" vi har tankene på det som kommer - vi vet det, men går i fella allikevel.
Nybegynnerfeil, som jeg tar på meg. Jeg har ikke vært flink nok til å styre de mentale tankene og forestillingene inn på "nuet". Jeg har snakket om det flere ganger siste året, men har ikke fått banket det inn - vi har ikke tatt det nok på alvor - det er min feil. Jeg tar det hele og fulle ansvar for det. Det er for dårlig, som i siste instans fører til for dårlige prestasjoner på banen. Vi må takle nederlag sammen som vi takler oppturer sammen - vi er mange som jobber sammen, men en har ansvar og det er meg - denne gangen var jeg ikke skarp nok, og vi lider av det i manglende prestasjoner – nybegynner feil! Vi skal ikke ha nybegynnerfeil etter 10 år i gamet. Det er bare å beklage.
Nå må vi videre, vi må stake ut en ny kurs, hvor vi tar med alt det gode, og lærer av feilene og gjør det bedre ved neste korsvei.
2012 har på mange måter vært en god sesong, Sebbi har kjørt finaler i alle
E - cup runder han har deltatt i, Live vinner EM sammenlagt og 5 runder!
Elisabeth kjører finaler i omtrent alle EM runder og blir nummer 4 sammenlagt - der er mye bra. Men det er en mager trøst akkurat nå. Vi må opp og fram, vi må vi jobbe for å bli bedre og vi vet hva som kreves. Vi må gjøre det - vi må handle. Det er av handling det skjer noe ikke av å snakke om det! Jeg beklager så mye for det dårlige VM vi gjennomførte.
Petter Dalen
Landslagstrener BMX